Hvor startet det?

Ja si det…

For meg føles det som om det alltid har vært der, og bildet her er nok ikke tilfeldig – for det startet nok hos “ho mor” (min mormor). Hjemme hos henne var det alltid trygt og godt å være, og hos henne var det alltid noe godt på bordet. Hun var akkurat sånn en mormor skal være – solide doser med kjærlighet og heller lite formaninger. Og det å kunne sitte ved kjøkkenbordet hos henne i Vedhøggan, med bamsen godt og trygt i nærheten, mens man får lov å spise kakene rett fra lokket til kakeboksen tror jeg enda at jeg kan kjenne følelsen av.

I mange år bodde hun hjemme hos oss om vintrene. Tenk dere å være så heldig å få vokse opp med en mormor hjemme hver dag! Når vi kom hjem fra skolen så minnes jeg spesielt 2 ting som har brent seg fast til evig tid. Hjemme var det alltid hjembakte brød, og når ho mor satte brøddeig så satte ho alltid rikelig. Når vi kom hjem så brukte ho restene av deigen til å lage klappekake som ble stekt direkte på platene på komfyren (runde og litt flate kaker som passet akkurat oppå datidens plater). Dette ble servert med smør og sukker – eller annet pålegg hvis vi ville – jeg kan enda fornemme lukten og stemningen… I helgene var det grøt på lørdag, og ofte var det vi kalte for vassgtaut – havregrøt kokt på vann. Også her ble det laget rikelige porsjoner, og restene ble satt i matboden i kjelleren for å kjøles ned og stivne. Så vel hjemme fra skolen over helga så kunne hun ta opp denne kalde og stive grøten som ble skåret i litt tykke skiver, stekt i panne til den fikk en fin stekeskorpe, og servert med sirup risla over – trur beint fram at dette må være det beste jeg kan tenke meg av alt jeg har spist i livet.

Min mor tok over tradisjonene etter sin mor igjen, og var slik jeg husker henne gjennom hele livet den som kunne alt om å lage mat – og da uten å måtte google det. Mye satt liksom klistra i hodet på henne, hun tenkte på mat store deler av døgnet, og har vært min kanskje største inspirasjon. Mamma var det jeg vil karakterisere som svært habil på kjøkkenet, men jeg hørte henne aldri rose sin egen mat. Så i tillegg til å ha vært min største inspirasjon hva gjelder matlaging, så har hun også inspirert meg til en av hovedmålene med bloggen:

Jeg håper at jeg kan bidra med litt inspirasjon til å lage god mat i hverdagen, for som jeg sier: Hverdagsmat er festmat – og festmat er hverdagsmat. Dette betyr ikke at vi må ha tilbragt 5 timer på kjøkkenet for å lage maten, men det betyr at vi har laget den med kjærlighet og engasjement. Noen ganger vises dette med at man bare har strødd litt tørka gressløk over skrelte poteteter, andre ganger betyr det kanskje at man har prøvd seg på en Hollandaise til wienerschnitzelen fra Rema, mens andre ganger tar man det litt lengre og kjøper et stykke ferskt kalvekjøtt og lager schnitzelen fra bunnen av. Og la oss nå alle stå litt opp for det gode måltidet hjemme, det å bruke litt mere gode og ferske råvarer – og når du tar på deg kjøkkenforkleet – gjør det med stolthet!

Og glem aldri at:

“All mat blir bedre i godt selskap – vær et godt selskap du også, og vær stolt av det du lager”

Geir Hartz Jørgensen

4 kommentarer til “Hvor startet det?”

  1. Hilda Ingeborg Jakobsen

    Herlig å lese hvordan det hele startet. Jeg er ( ganske ) gammel og ble hensatt til en svunnen tid. Med klappekaker stekt av brøddeig, og havregrynsgrøt servert nykokt og senere stekt på panne. Smak og minner strømmer på fra en svunnen tid. Følger deg, og ønsker deg lykke til videre. Du er superflink .

    1. Så hyggelig å lese, og tusen takk for en så flott tilbakemelding – det varmer.Jeg tror det er viktig å tenke sånn som min mormor gjorde – hun la engasjement i hverdagsmaten slik at den ble festmat. Og jeg tenker at vi må heie på alle som tar seg tid innimellom, en gang i blant, eller hver dag – det er luksus. Hos meg er disse små hverdagstingene minner for alltid.

  2. Sissel Annie Olsen

    Så utrulig artig å lese og se alt du har lagt ut her Geir. Æ får lyst å prøve ALT!! Mange små og store utfordringer(førr mæ iallefall) Nu har jo ikkje æ pizzaovn, så æ lure på korsen det e å prøve sæ på nån av disse herlighetene,og så steike i vanlig steikovn. Nån som har prøvd det?

    1. Hei Sissel. Først takk for veldig hyggelige og gode ord – det varmer alltid. Ingen problem å lage pizza som blir bedre enn alt du har spist ute i en god ovn hjemme. Jeg vil legge ut test av 2 forskjellige pizzastål som jeg håper kommer til meg i neste uke. Jeg har brukt vanlig ovn lenge, og hvis din klarer opp mot 300 grader er det en god start. Så kan du heller kjøpe en pizzaovn senere – og da kan du kanskje bruke pizzastålet på hytta, i båten, på tur 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.