Hopp til innholdet

Snart jul – gammelt møter nytt

Det er nok helt uomtvistelig snart jul – og da er det slik at gammelt møter nytt. Det gjelder mangt når jeg tenker meg om – og det gjelder i alle fall maten som hører jula til. Jeg ser rundt meg at vi er mange som viderefører mange, lange og gamle tradisjoner i jula – og ikke minst innfører vi fra tid til annen noen nye. Jeg liker begge deler, men det som berører meg mest er de mange, lange og gamle…


Gjennom mange år har jeg hatt som tradisjon å gjøre mye av matforberedelsene hjemme hos min mor helt frem til hun gikk bort. Hvem av oss som likte dette best vet jeg ikke med sikkerhet, men det aner meg at vi nok syns det var veldig bra begge to. De første årene var det slik at jeg kom mer eller mindre til ferdig bord, og jobbinga bar mer preg av opplæring enn selvstendig arbeid. De siste årene gjorde jeg vel mer eller mindre alt selv, mens hun satt på andre siden av bordet og så på, og prata. Tilstedeværelsen hennes var viktig, dels fordi at hun var selve institusjonen på julemat, men også fordi det var en egen trygghet. Trygghet i det å vite at den største levende kokeboka var tilgjengelig hvis jeg lurte på noe.

Bord og stoler – gammelt møter nytt.

Alle disse timene sammen med min mor har preget mitt forhold til mat i videste forstand, og stundene rundt det gamle kjøkkenbordet vil være i mitt minne til evig tid. Så jeg er i dag veldig glad for at hun jeg deler alt med, Lene, fikk meg overbevist om å ta det gamle kjøkkenbordet hjem til oss etter at mamma gikk bort – skreiv litt om bordet her. For ved dette bordet tilbragte vi mye tid sammen i førjulstiden – og nå som ferdigstillelse av kjøttrull og sylteflesk nærmer seg kommer mange gode minner frem. Bordet har vi oppgradert med mer moderne stoler fra Naver Collection – men fortsatt er dette det gode gamle bordet fullt av minner. Det forsterker den gode følelsen av: det er snart jul, og gammelt møter nytt. Etter bildet ser vi litt mer på jobben med kjøttrullene. .

Kjøttrullproduksjon – gammelt møter nytt

Forberedelsene var viktig når vi skulle lage kjøttrull og sylteflesk – de gamle og hemmelige oppskriftene kommer på bloggen etter hvert. Men uansett hvor gode forberedelser som var gjort, så stilte mamma alltid de samme spørsmålene. Har vi kjøpt nok, blir det for lite salting tror du, skal vi ikke bare heller kjøpe ferdige kjøttrullemner, skal vi kanskje bare kjøpe ferdige ruller hos Roy for du har jo så mye å gjøre. Jeg kunne ha fortsatt mye lengre. Men så endte vi alltid med å lage det selv, og jeg opplevde at hun var veldig fornøyd med det – kanskje det var for at hun så hvor fornøyd jeg var. De samme skjærfjølene ble tatt frem, de samme knivene, de samme forklærne – og så var vi i gang. Sying av kjøttrull gikk etter hvert som en lek for meg, koking av lake likeså, og når de hadde fått sin lille måned i fryseren var det klart for koking. Etter et par timer på kok bar det i kjøttrullpressen – og der møtes gammelt og nytt igjen

Den gamle trepressa fikk mamma og pappa i sin tid fra Los Halvorsen på Bergseng – han hadde laget den selv. Den litt nyere stålpressa ble mange år senere kjøpt på salg av min far – han kjøpte like godt 3 presser fordi prisen var så bra. Mine 2 eldre søstre fikk hver sin, og så beholdt de en selv. Den mer moderne stålpressa var det jo lett å få likt og riktig press på – men på den gamle var det litt mer stedlige tilpasninger. Her brukte vi de samme prosedyrene hver gang. Ned i kjelleren og finne frem pressen og en liten haug med gamle former – formene omtalte jeg i sin tid her. Så var det å se hvilken rull som passet i hvilken form – og 2 av rullene ble presset i den gamle pressa. Når de var på plass i formene gjaldt det å sjekke ut høydene, og så bygge under den ene formen slik at det ble noenlunde likt – og så var det bare å skru til. De samme formaningene og spørsmålene som før – ikke skru for hardt til – har du skrudd til nok? Og det ble det samme gode resultatet hver eneste gang. i år er det disse to rullene som skal presses med det samme utstyret – men nå er det hjemme hos meg og Lene…

I år er som nevnt pressene hjemme hos oss. Nå er det snart dags for å ta de nevnte 2 kjøttruller opp av fryseren for å tine de og så koke de. Blir de godt kokt nok, får jeg tilpasset riktig, og skal jeg bruke trepressa eller den nyere stålpressa – de samme spørsmålene kommer. Jeg har tenkt en del på akkurat det de siste dagene, og har vel enda ikke bestemt meg helt – men tror kanskje jeg bruker begge. Da er alle tradisjoner og minner ivaretatt. Det som jeg ikke er usikker på er at jeg kommer til å tenke på hun som ikke er sammen med meg i år – skjønt hun er det. Minnene blir aldri borte, hun er med meg i tankene – og jeg skal gjøre mitt aller beste for at kjøttrullene og resten av julematen blir slik som hun ville ha det.


Følg med på bloggen fremover – flere av våre mange, lange, og hemmelige oppskrifter vil bli offentlig tilgjengelig her på Steike god mat.

2 kommentarer til “Snart jul – gammelt møter nytt”

  1. Kor koselig å lese at du fører videre arven fra din mor. Kjærlighet i hver linje. Takk for at du deler. Ønsker deg og dine en fredfull og minnerik julehøytid 🤶🌟🎅🎄

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Vi bruker cookies for å forbedre din opplevelse av nettsiden, gjennom å huske at du har logget inn. Dersom du fyller ut et kontaktskjema, bruker vi cookies for å huske informasjonen din til neste gang.  Les mer