Hopp til innholdet

Barndomsminner

Barndomsminner

Barndomsminner kommer rett som det er frem når jeg lager mat. Vi har jo akkurat lagt bak oss en tid hvor det utvilsomt var mye av det i forbindelse med julematen. Som sikkert de fleste har sett så er det et rikholdig repertoar av julepålegg og annet som lages – og da er jeg utvilsom tilbake i tid hvor jeg om min mor gjorde dette sammen i månedene før jul. Jeg har skrevet litt om dette her

Egentlig en ganske stor operasjon som ble satt i gang inneholdende vanskelige oppgaver som planlegging, innkjøp, produksjon og videreforedling. Utvilsomt veldig morsomt og lærerikt. Men naturligvis også litt slitsomt – på en god måte.

Men det over har jeg skrevet om før – nå til noe som jeg måtte prøve å gjenoppfriske her om dagen. Til frokost her hjemme laget jeg meg en god porsjon med havregrøt kokt på vann og litt salt. Når grøten nærma seg ferdig hadde jeg i litt rosiner og hakka Valnøtter. Utrolig god måte å starte dagen på – men det blei alt for mye, så restene gikk på en tallerken i kjøleskapet.

Barndomsminner og mormor

Som unger var jeg og mine søsken så heldig at mormor bodde hjemme hos oss om vinteren i mange år. Hun bodde opprinnelig i Vedhøggan som er ei lita bygd mellom Myre og Strengelvåg i Vesterplen. Når hun var hjemme hos oss så var hun gull verdt for oss ungene med god hjemmelaga mat når vi kom fra skolen. På lørdagene laget hun ofte havregrøt – ikke til frokost men middag. Den var, sånn som min, kokt på vann, men jeg kan ikke huske at hun brukte rosiner eller valnøtter. Det fantes vel ikke hurtigkokt havregryn heller… Også hun laget for store porsjoner, og de blei plassert på betonggulvet i matkjelleren p et fat. Det var kaldt og godt i den matkjelleren, så neste uke var det restemat.


Barndomsminner

Uka etter når vi kom hjem fra skolen i starten av uka så tok hun opp restene av havregrøten. Denne ble så skåret i passe tykke skiver, og stekt i panna på smør. Dette blei så servert på tallerken med sirup på. Vet du jeg kan enda kjenne smaken av den stekte havregrøten. Så her hjemme tok jeg frem restene av min egen havregrøt, skar den i skiver og stekte den i en teflon stekepanne på litt smør og olje. Lot den få god farge, og serverte den som dagens lunch med litt risla akasiehonning over. Det smakte bare helt herlig, og jeg kjente på meg at dette var godt på smak, men også fullt av gode minner.

Jeg lurer på at den stekte havregrøten fra barndommen smakte enda litt bedre. Om det skyldes lengre koketid på grøten, eller at den ble stekt i ei jernpanne vet jeg ikke. Ei heller vet jeg om rosin og nøtter bidro til dette – eller om jeg burde ha brukt sirup istedenfor honning.

Jeg var uansett ganske fornøyd med lunch inneholdende barndomsminner denne dagen. Og jeg kjente liksom at mormor var med meg på dette, og jeg tror faktisk også at jeg så henne smile lurt til meg.

Hun hadde et smil akkurat sånn en mormor skal ha det…

Geir Hartz Jørgensen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Vi bruker cookies for å forbedre din opplevelse av nettsiden, gjennom å huske at du har logget inn. Dersom du fyller ut et kontaktskjema, bruker vi cookies for å huske informasjonen din til neste gang.  Les mer